Dette gjorde kapitalforvalterne under Corona-krisen – 5 uavhengige og databaserte observasjoner

Skrevet af Rasmus Lund Madsen

Corona-krisen gjorde i starten store innhugg i mange verdipapirformuer. Fallet gikk i starten så kjapt at det ble satt verdensrekord i hvor hurtig nedturen gikk sett i forhold til andre sammenlignbare kriser – også finanskrisen.

I dag har noen verdipapirinvesteringer hentet igjen det tapte og litt til. Andre typer investeringer ligger fortsatt i minus.

I mediene kan man lese og høre mange forskjellige historier om hva forskjellige profesjonelle har gjort under krisen. Noen forteller, at de har vært svært aktive og at de har hatt suksess med det. Andre har som strategi å ikke justere sammensetningen av sine investeringer, og anbefaler fortsatt denne metoden.

Hos Hemonto overvåker og administrer vi NOK 250+ milliarder for våre kunder. Midlene tilhører mange kunder med forskjellige investeringsstrategier. Årlig håndterer vi over 250 000+ transaksjoner. Vi kan med vårt system følge med på hva banker, og kapitalforvaltere gjorde – eller ikke gjorde – for de kundene vi bistår med administrasjon og overvåkning.

En ting er det bilde man danner seg ut ifra medienes fortellinger om hvordan forskjellige profesjonelle investorer håndterte sine investeringer under krisen. Et helt annet bilde er det vi kan se i våre systemer.

Nedenfor går vi gjennom 5 overordnede observasjoner i perioden fra mars til juni 2020 for verdipapirformuer som inneholder både aksjer og obligasjoner.

1. Banker og kapitalforvaltere har ikke agert under Corona-kisen

Helt overordnet kan vi ikke gjenkjenne bildet av dynamisk handlekraft hos bankene og kapitalforvalterne under Corona-krisen, som man får fra mediene. Mange har en forventning om at kapitalforvalteren reagerer aktivt når man betaler dem for det, spesielt under kriser. Intuitivt gir dette mening, men for mange kapitalforvaltere er dette en øvelse i å sitte i ro når markedene er preget av krisestemning. Det skyldes at konsekvensene av å gjøre endringer i porteføljen – f.eks. fra aksjer til obligasjoner – kan vise seg å bli en dyr lærdom, hvis markedet snur hurtig. Under Corona-krisen har det også vist seg å være den riktige beslutningen da markedene snudde hurtig.

Det er naturligvis eksempler på kapitalforvaltere som aktivt har agert under krisen. Dette kan enten skyldes, at deres investeringsstrategi har tvunget dem til det, eller at de aktivt har tatt en beslutning. Felles for denne gruppen er at kapitalforvalterne har blandede resultater i forhold til de som har sittet på gjerdet og ikke foretatt noe som helst

2. Risikonivået og fordelingen mellom aktivaklasser opp til krisen har for de fleste vært den avgjørende faktoren for avkastning – fremfor kjøp og salg i løpet av krisen

Da markedsfallet var som verst i midten av mars fikk mange investorer testet deres risikovillighet. Det var en klar sammenheng mellom den valgte aktivaklassefordelingen og tapene vi så. Omvendt var dette også den avgjørende faktoren da markedene snudde og kjapt gikk oppover.

Utover aktivaklassefordelingen har sektorfordelingen vært avgjørende for årets avkastning inntil videre da Corona-krisen har rammet enkelte sektorer veldig forskjellig.

3. Noen forvaltere reduserte risikoen i de dagene, hvor markedene sett i retroperspektiv falt mest

Dette gjorde de enten fordi de:

  1. var tvunget til det som følge av risikoprofilen og mandatet som var gitt.
  2. ønsket å redusere risikoen i porteføljen.

For førstnevnte betydde det at de forvalterne som hadde allokert en stor del av «risikobudsjettet» ble tvunget til å selge seg ut, og sett i retroperspektiv så har det gjort at de ikke har fått fult utbytte av oppturen. For den sistnevnte gruppen betyr det dyrekjøpt lærdom i form av tapt avkastning.

4. Under krisen har forskjellen mellom forvalterens resultater vært større enn under mer normale markedsforhold

Det er i krisetider at man kan synliggjør skillet mellom forvalterne og dette har også vært tilfellet under Corona-krisen. De som gikk inn i krisen med for høy hastighet (les: risiko) ble også straffet for det. Vi kan derfor konstatere at det er stor forskjell på hvordan forvalternes disposisjoner har materialisert seg i form av tap og positiv avkastning gjennom krisen.

5. En del fond måtte i perioder suspendere handelen

Kapitalforvaltere anvender ofte fond av hensyn til stordriftsfordeler. Så lenge man vet hva man kjøper i sitt fond er dette normalt OK, selv om vi i Hemonto alltid foretrekker transparente porteføljer. Man skal være særlig opptatt av likviditetsrisikoen i krisetider. Under Corona-krisen så vi at flere fond måtte suspendere handelen. Dette er ikke et problem for eieren av fondsandelene såfremt man ikke har behov for likviditeten, men for noen viste det seg å være et stort problem.

Vi anbefaler derfor at man forholder seg aktivt til likviditetsrisikoen så man er forberedt på å håndtere en krise. Helt overordnet kan man så langt konkludere med, at Corona-krisen inntil videre har hatt stor betydning for kapitalforvalternes performance i år – og at det er stor forskjell på hvordan de enkelte forvalterne har prestert.

Nedenfor ser du et eksempel på tre kapitalforvaltere som på overflaten har samme risiko, men som har fått markant forskjellig avkastning i første halvår av 2020. Dette er ett av mange eksempler. For mange har krisen vært en viktig påminnelse om at man må ha god oversikt over risikoen på enkelt investeringer og på tvers av sin verdipapirportefølje. Og ikke minst sikre seg at spredningen av risikoen er tilstrekkelig.

Hvis du gjerne vil snakke med noen som har faktabasert kunnskap om hvordan bankene og kapitalforvalterne foretar sine investeringer i krisetider, men også i mere alminnelige tider er du velkommen til å kontakte oss. Vi hjelper deg gjerne med å evaluere dine forvalteres performance under kriser.

Kontakt oss i dag

Alexander Bjørgan

Head of Sales

+47 40 84 32 02

ab@hemonto.com

Kontakt