Oversikt – Hva er Private Equity?

Kort fortalt er Private Equity «bare» en form for aktivaklasse – altså en type av verdipapirer, på lik linje med aksjer, obligasjoner og eiendeler. Private Equity kan defineres som investeringer i ikke-listede (private) selskaper. Det betyr at de selskapene som det investeres i, ikke er oppført på en offentlig børs.

Investeringen skjer typisk gjennom et Private Equity-selskap og investorene er som oftest profesjonelle og institusjonelle investorer, som for eksempel pensjonskasser, family offices, selskaper og fond. Private Equity opplever i disse tidene en massiv økende interesse – også fra private investorer – i forbindelse med søket etter avkastning og samtidig for å spre formuen på flere typer investeringer.

Kapitalfond og venturefond

Private Equity fungere som en samlebetegnelse for kapitalfond og venturefond. Det finnes også andre typer av fond, men disse to er de mest tradisjonelle. Et Private Equity-selskap skaffer penger fra investorer og investerer dem videre i bedrifter med potensiale. Formålet er å optimalisere de oppkjøpte bedriftene slik at de kan selges med et overskudd, som betales tilbake til investorene etter at kostnadene til Private Equity-selskapet har blitt dekket.

Les mer om kapitalfond og venturefond hos dvca.

Den vesentlige forskjellen på de to fondene nevnt ovenfor er at kapitalfond kjøper opp bedrifter som allerede er etablert og forsøker å realisere deres potensiale. Mens venturefond derimot, investerer i nye virksomheter som kanskje bare består av en god forretningside.

Oversikt over livssyklusen til Private Equity-fond

En Private Equity-fond har typisk en livssyklus på 10-12 år. Her er en oversikt over prosessen:

1. Fundraising og etablering

  • Private Equity-selskapet forsøker å skaffe investorer til fonden.
  • Investorene binder seg til å investere et bestemt beløp. Investorene betaler ikke beløpet med det samme, men gir en kapitalforpliktelse (commitment), som betyr at Private Equity-fonden kan hente inn pengene når de får behov for det – for eksempel til å investere eller for å dekke sine kostnader.
  • Når fonden oppnår ønsket kapital blir investorene endelig bundet opp og investeringsaktivitetene kan starte. Hvis man gir kapitalforpliktelse til forskjellige fond, er det derfor ganske viktig å holde et oversikt over den samlede forpliktelsen til kapital siden man kan risikere å måtte imøtekomme kapitalkrav fra flere Private Equity-fond på sammen.

2. Valg og investering i bedrifter

  • Private Equity-selskapet identifiserer attraktive bedrifter og forhandler om oppkjøp med eierne.
  • Er fonden en kapitalfond, så låner Private Equity-selskapet kapital til lånefinansiering for en del av kjøpesummen.
  • Investorene betaler inn deres del av kjøpesummen.

3. Verdiskaping gjennom aktivt eierskap

  • Fonden forsøker å forbedre bedriftene ved å hjelpe dem med nye strategier, ressurser og kapitaltilførsel.

4. Exit og tilbakebetaling av gevinster

  • I takt med at bedriftene modnes og forhåpentlig kan selges med et overskudd, blir de solgt på nytt (exit).
  • En «exit» avhenger av forholdene rundt den enkelte bedriften – det lønner seg nemlig å selge på det mest attraktive tidspunktet.
  • Umiddelbart etter en exit vil investorene motta overskuddet fra den solgte bedriften.

Vår oppmerksom på investeringshorisonten

En av faktorene som man bør være spesielt oppmerksom på i forbindelse med Private Equity er at det ofte er snakk om investeringer med en lang tidshorisont og at det går en årrekke før investeringen begynner å gi avkastning. Det kan illustreres med den såkalte «J-kurven», som viser fondens verdi i løpet av de fire fasene av livssyklusen.

Her kan vi se at fonden først når et likviditetsmessig null i den siste fasen av livssyklusen – altså når bedriftene blir solgt med fortjeneste – og det er først etter dette at du som investor vil oppnå en gevinst for din investering.

Man kan argumentere for både fordelene og ulempene ved Private Equity – men det er et tema som vi vil snakke mye mer om en annen gang.