Kan finanssektoren overleve en ny krise?

Har reguleringene etter krisen i finanssektoren rustet oss opp til å klare en ny krise? Les her hvor vi måler temperaturen på det globale finansmarkedet, etter det har gått ti år siden krisen. Resultatene er primært basert på en analyse fra Bloomberg, som hovedsakelig bruker amerikanske data, men vi dekker også kort om danske bankenes tilstand og gir deg avslutningsvis fem gode råd for å være godt forberedt til en ny finanskrise.

Oversikt over de mest sentrale endringene etter finanskrisen

Perioden fra finanskrisen og fremover har bydd på trender som både har forbedret og svekket det finansielle systemet. De viktigste endringene er beskrevet nedenfor:

  • Økt regulering har gjort bankene tryggere: Som følge av økt regulering og hevet krav til kapitalens størrelse har bankene blitt mer robuste på flere måter. Dermed er det bedre forberedt til å tåle en ny krise, enn det de var i 2007.
  • Gjeldsgraden har gått ned for forbrukere, men har økt for selskapene: Amerikanske husholdningers gjeld er på det laveste nivå i de siste 40 årene. I motsetning til dette er selskapenes gjeldsandel økt, mens inngivelse av lån til selskaper med dårlig kredittvurdering har mer enn fordoblet seg det siste tiåret.
  • Sterk vekst på CLO-markedet: Det har vært en betydelig økning blant lån til bedrifter som pakkes til CLO-er og selges videre til investorer. Det har fått alarmklokkene til å ringe hos flere eksperter fordi det kan sammenlignes med veksten i CDO-markedet før finanskrisen.
  • Deler av bankenes risiko er overført til skyggebanker: Bankenes utlån til skyggebanker har økt, mens deres kortsiktige lån fra skyggebankene har blitt redusert i betydelig grad. Tiden vil imidlertid vise, om en renteøkning vil bety at bankene igjen er nødt til å ta opp lån hos skyggebanker.

Økt regulering har gjort bankene tryggere

De mest avgjørende endringene for bankene har vært:

  • En merkbar økning i kapitalkravet.
  • Et høyere krav til størrelsen på en kvalifisert buffer mot tap.

Lehman Brothers, som startet finanskrisen ved å gå konkurs, hadde den gangen bare to dollar kapital for hver 100 i aksjer. Verdien av aksjene måtte dermed kun falle med to prosent, før egenkapital ble satt ut av spill. I dag har de amerikanske bankene i gjennomsnitt syv dollar i egenkapital per 100 dollar de har i aksjer. Det gir større motstandskraft i neste nedtur i økonomien.

Antallet på kortsiktige finansieringer var skyhøyt under den siste finanskrisen. Nå har de store amerikanske bankene redusert avhengigheten av disse og erstattet dem med innskudd. Dessuten har egenkapitalens andel av gjelda økt med to tredjedeler. Det betyr at bankenes finansiering har blitt mer stabil. Kort sagt, så har bankene i dag mer i egenkapital og av bedre kvalitet, noe som nettopp var et av hovedformålene til reguleringene.

Tabellen nedenfor viser en oversikt over den gjennomsnittlige sammensettingen av gjelda til fem store amerikanske banker:

Merk: Samlede data for gjeld i JPMorgan, Citigroup, Bank of America, Goldman Sachs og Morgan Stanley. Kilde: selskapsmeldinger (Company fillings).

Hvis vi ser på de ti største bankene før krisen, så betyr reguleringene at mesteparten av disse utgjør i dag en vesentlig mindre andel av BNP, enn det de gjorde før krisen. Både Royal Bank of Scotland Group Olc og nederlandske ING Group NY utgjør kun en tredjedel av deres størrelse før krisen, når de måles opp mot BNP i deres land. Trenden gjelder derimot ikke kinesiske banker, som i dag utgjør fem av verdens ti største banker. Deres eiendeler har gått fra å utgjøre 114% av Kinas BNP i 2007 til å utgjøre 131% i første kvartal av 2018.

I dag utgjør verdipapirer en lang mindre andel av de store bankenes omsetning, mens lån til forbrukere og virksomheter utgjør en større andel. Dette skyldes igjen de statlige reguleringene som motvirker risikofylt handel. Reguleringene har, sammen med et krav til større virksomheter om å minske risikable lån, medført at andelen av lån til virksomheter med dårlig kredittvurdering hos de store amerikanske bankene har gått ned fra ca. 83% til 61% av hele markedet. Til gjengjeld har hedgefonds, mindre banker og aksjemeglere uten en bankenhet, økt utstedelsen av risikable lån. I denne forbindelse har antallet av virksomheter som organiserer slike lån i USA steget fra 60 til 150 i løpet av de siste årene.

Clearing-sentraler for derivater – som er mellomledd mellom kjøper og selger i derivathandel, påtar seg også deler av risikoen som tidligere primært var plassert hos bankene. Dodd-Frank avtalen fra 2010 krevet nemlig av finansielle virksomheter at derivathandel cleares sentralt. Dermed er det ikke de store bankene som lenger bærer på risikoen, dersom kjøper eller selger i en handel ikke betaler. Resultatet er at nesten 90% av clearingen i renteswapper som utgjør den største delen av derivatmarkedet, er flyttet til offentligeide clearing-sentraler. Det betyr at bankene i høyere grad påvirkes av clearing-sentralenes tilstand. Derfor er det ikke usannsynlig at problemene deres kan spres til det finansielle systemet. Clearing-sentralene er derimot godt kapitalisert og bankene stiller opp bedre enn det de gjorde før krisen – og det gir motstandskraft i tilfelle av en ny krise.

Gjeldsgraden har gått ned for forbrukere, men har økt for selskapene

Som følge av finanskrisen mistet millioner av amerikanere deres hjem. I et forsøk på å gjøre opp for de reduserte boligprisene ble deler av deres boliggjeld slettet. I kombinasjon med lave renter og avbetaling på gjelda har dette medført til at amerikanske husholdningers gjeld har gått ned fra å utgjøre 98% av BNP til 72%. Dette er det laveste nivået de siste 40 årene.

Selskapenes gjeldsandel har derimot økt fra å være 65% av BNP til rundt 72%. Deler av denne gjelda skyldes at selskapene kjøpte tilbake sine aksjer. Det gjennomsnittlige gjeld-til-kapital forholdet blant ikke-finansielle virksomheter i S&P 500-indexet har økt fra 32% i 2006 til 49% i 2018. Dette betyr at nesten halvparten av finansieringen kommer fra gjeld. Det er høyst sannsynlig at det bak disse gjennomsnittstallene ligger både selskaper med meget frie midler og lav gjeld, men også selskaper med gjeld opp i skyene.

Innvilgelse av amerikanske lån til selskaper med dårlig kredittvurdering («leveraged loans» og «junk bonds») er mer enn doblet i løpet av det siste tiåret. Dette skyldes et søk etter avkastninger i det nåværende finansielle markedet med lave renter. I perioden 1999-2008 ble det innvilget lån for 3.500 milliarder dollar i «leveraged loans» og 1.500 milliarder dollar i «junk bonds». I perioden 2009 til 2018 er innvilgelsene økt til henholdsvis 8.700 og 3.000 milliarder dollar.

Sterk vekst på CLO-markedet

CDO-markedet var i kraftig vekst i årene før finanskrisen. Det er bred enighet om at CDO-er var en av de primære årsakene til krisen. Per i dag opplever vi at lån til selskaper i høyere grad enn noensinne blir samlet opp og pakket til CLO-er som selges videre til investorer. Dette har medført til at markedet for CLO-er har vokst til å være på samme nivå som markedet for CDO-er før finanskrisen. Det er mange likheter mellom de to instrumentene og det har fått bjellene til å ringe hos mange eksperter.

Les mer om utviklingen i CLO-markedet i vårt innlegg CLO-er – hypet og fryktet.

CLO-er har derimot, i motsetning til fra CDO-er, en sikkerhet i selskapets aksjer. Det betyr at i tilfelle selskapet går konkurs, har investorer mulighet til å dekke deler av sine tap ved å selge selskapets aksjer. Dette medfører en motvirkende effekt ved nedtur i markedet.

Note: CLO: Collateralized loan obligation. CDO: Collateralized debt obligation. Kilde: Sifma

Deler av bankenes risiko er overført til skyggebanker

Skyggebanker kan beskrives som finansielle virksomheter som oppretter bank-lignende forretninger, uten å formelt være en bank. Eksempler på disse er hedgefonds, pengemarkedsfond, forsikringsselskaper og uavhengige aksjemeglere. De er ikke underlagt de samme reguleringene som tradisjonelle banker.

Lån fra de åtte største bankene i USA til skyggebanker er firedoblet siden 2010 og utgjør i dag over 250 milliarder dollar. Denne økningen kan godt tyde på at enkelte bånd mellom skyggebankene og banker har blitt forsterket.

Motsetningsvis har bankenes kortvarige lån hos pengemarkedsfond gått ned fra 70 milliarder dollar til like under fem milliarder dollar. Denne utviklingen kan igjen skyldes reguleringene og et lavt rentenivå. Spørsmålet er om en rentestigning vil føre til at bankenes innskudd ender tilbake hos pengemarkedsfondene, fordi investorene søker etter høyere avkastning? På denne måten vil bankene igjen være nødt til å ta opp lån hos pengemarkedsfondene.

Reformen av pengemarkedet blir derfor først testet når renten stiger. Selv om skyggesektoren samlet sette har vokst etter krisen, utgjør de tradisjonelle bankene i dag 60% av alle kredittutstedelser og denne andelen har stort sett vært konstant siden 2002.

Status på helsa til danske banker

Mens det som er skrevet ovenfor stort sett baserer seg på amerikanske data, er det naturligvis også interessant å se på tilstanden til danske banker.

Nasjonalbanken og Den europeiske banktilsynsmyndigheten følger stadig med på danske banker. En av måtene for å teste stabiliteten til bankene er en såkalt stresstest. Her utsettes bankene for forskjellige scenarioer, hvorav ett av dem er en «hard-recession». Den siste testen fra første halvår 2019 fremgår det at de systemiske bankene (Danske Bank, Nykredit Realkredit, Jyske Bank, Nordea Kredit, Sydbank, DLR Kredit og Sparnord) kan ifølge Nasjonalbanken klare en «hard-recession». Samtidig betyr det at flere av de ikke-systematiske bankene bryter kravet om kapitalbuffer, selv om de er innenfor minimumskravene.

Fem gode råd som forbereder deg på en ny finanskrise

Mens det er tendenser som tyder på at bankene er mer robuste nå, enn det de var da finanskrisen var i gang for godt for 10 år siden, er det også trender som peker i en annen retning.

Hva betyr skyggebankenes rolle i for eksempel stabiliteten i finanssektoren? Og hva betyr det at flere og flere bedriftslån (CLO-er) samles opp og videreselges på omtrent samme måte som boliglån (CDO-er) ble videresolgt før finanskrisen?

Det kan vi kun spå om, men en ting er sikkert: økonomien vil bli rammet av kriser fra en tid til en annen, og det handler om å være godt forberedt når den rammer. Derfor har vi samlet fem gode råd til å være på forkant, når det er en nedgang i finanssektoren.

  1. Gå gjennom din investeringsstrategi minst en gang årlig: Hvordan passer din risiko med dine ønsker for din formue? Hvor mye kan då tåle å tape dersom en ny krise kommer? Få laget en beregning som viser hvordan det vil gå med din formue i tilfelle av en krisesituasjon og som setter tall på ditt forventede tap.
  2. Sjekk sammensetningen av likvide og ilikvide investeringer: Erfaring viser at når en krise finner sted, så blir mange av aksjene ilikvide. Derfor er det viktig at å sikre at man har tilstrekkelige likvide aksjer til å stå imot eventuelle kapitaltrekk i et stresset marked. Historisk sett har den eneste likvide aksjeklassen vært globale aksjer.
  3. Redningen er å spre: I tråd med rådet ovenfor bør betydningen av spredning understrekes også her. Sørg for å fordele din formue slik at du ikke setter alt på en strategs forutsigelser om fremtiden og utviklingen hos de enkelte aksjegruppene, sektorer eller land.
  4. Plasser eventuelt en kontantbeholdning i et SIFI-institutt dersom den er over €100.000: Et SIFI-institutt er en såkalt systematisk viktig institusjon, hvor det blant annet er enda større krav til den økonomiske sammensetting. Hvis du har under €100.000 i kontanter, er du dekket av garantiformuen (tidligere kalt innskuddsgarantifond) som administreres av Finansiell Stabilitet.
  5. Vær oppmerksom på de underliggende risikofaktorene: Det tilbys mange spennende produkter som garanterer en fristende avkastning på bakgrunn av historiske data og avanserte metoder. I den forbindelse er det viktig å huske på at ingenting kommer uten en pris. Sørg for å få et god oversikt over antakelsene som ligger bak, den underliggende risikoen og sammenspillet med din øvrige portefølje for å unngå ubehagelige overraskelser.