Finansordbok

Finansordboka gir deg oversikt over finansielle begrep og definisjoner i et språk som er til å forstå.

Aksjer 

En aksje er et verdipapir som gir eierskap i en bedrift. Det er utelukkende tilbud og etterspørsel i markedet som bestemmer kursen på en aksje. Bedriften har ingen forpliktelser rundt kursen på aksjen. Når du investerer i aksjer er det ingen begrensninger på størrelsen av avkastningen og du kan maksimalt tape det du har investert.

Børsnoterte aksjer er aksjer i selskaper som er notert på en børs. Ofte er risikoen lavere enn ved ikke-noterte aksjer.

Large cap betyr aksjer i store bedrifter. En bedrift kan være i large cap-segmentet dersom den har en markedsverdi på over en milliard euro. Du bør dog være oppmerksom på at grensene mellom segmentene kan variere fra land til land.

Mid Cap betyr aksjer i mellomstore bedrifter. En bedrift er i Mid Cap-segmentet dersom den har en markedsverdi mellom 150 millioner og 1 milliard euro. Du bør dog være oppmerksom på at grensene mellom segmentene kan variere fra land til land.

Et noteringssted er den børsen som et selskap er notert på. De store virksomhetene kan være notert på flere børser.

Selskapshendelser (corporate actions) er alt som påvirker en aksje og dens eierforhold. Det kan være når aksjen utstedes, noteres på børsen, splittes eller om selskapet kjøpes opp eller går konkurs.

Small cap betyr aksjer i mindre bedrifter. En bedrift er i small cap-segmentet dersom den har en markedsverdi under 150 mill. euro. Du bør dog være oppmerksom på at grensene mellom segmentene kan variere fra land til land.

En utbytte, også kalt dividende er den årlige utbetalingen av bedriftens overskudd til aksjonærene. Det oppgis som en prosentsats eller et beløp per aksje.

I forbindelse med utbetaling av utbytte tilbakeholdes en utbytteskatt, slik at aksjonæren kun mottar nettoutbytte. Hvis utbytteskatten holdes tilbake på en utenlandsk aksje, kan aksjonæren søke om inndriving av utbytteskatten. Deretter kan dette motregnes mot utbytteskatten som betales til den danske staten.

Aktivklasser

Emerging markets er land som er i rask utvikling, men som stadig har en lav innkomst per innbygger. Her vil vekstpotensialet være høyere enn i utviklede land. Det gir mulighet for å få høy avkastning, men risikoen vil også være høyere når man investerer i Emerging Markets-aksjer.

Globale aksjer kan være notert på en utenlandsk børs. Utenlandske aksjer vil som oftest være mere risikable enn innenlandske aksjer, på grunn av valutakursrisikoen som betyr risikoen for at den utenlandske valutaen går ned i verdi i forhold til den innenlandske valutaen.

Innenlandske aksjer er aksjer som er notert på en innenlandsk børs. Som investor vil man ofte få lavere risiko ved å investere i innenlandske aksjer, fremfor å investere i utenlandske aksjer. Dette skyldes at man unngår valutakursrisiko når man investerer i innenlandske aksjer.

Aktivklasser (asset classes) er en samlebetegnelse for finansielle eiendeler som:

Junk bonds er obligasjoner som er rangert til å være under investeringsgraden. Rangeringen betyr at bedriften har oppnådd en lav kredittvurdering hos et internasjonalt anerkjent kredittvurderingsbyrå.

Leveraged loans er lån som gis til bedrifter som er rangert under investeringsgraden. Rangen betyr at bedriften har fått en lav kredittvurdering hos et internasjonalt anerkjent kredittvurderingsbyrå. Leveraged loans er typisk ugunstig i tilfellet av konkurs.

En Capped Floater-obligasjon er en obligasjon med flytende rente og et rentetak. Rentetaket betyr at det er en maksimal rente som låntakeren må betale når renten øker.

Statsobligasjoner er obligasjoner som er utstedt av staten. Når man investerer i statsobligasjoner låner man penger til staten. Staten forplikter seg til å betale renter og avdrag til eieren av obligasjonen.

Bedriftsobligasjoner er obligasjoner som er utstedt av en bedrift. Når man investerer i bedriftsobligasjoner, låner man penger til bedriften som har ustedt obligasjonene.

Hybridobligasjoner er en kompleks og risikabelt form for bedriftsobligasjoner, hvor hovedstolen kan nedskrives eller konverteres dersom utstederens soliditet blir utfordret.

Pantobligasjoner er obligasjoner som er utstedt av et realkredittinstitutt. Når man investerer i pantobligasjoner er man med på å låne penger til boligeiere som skal finansiere en bolig.

Allokering

Allokering er spredning av eiendelene til en investor på forskjellige investeringsmuligheter, som for eksempel på aksjer, obligasjoner og kontanter. Formålet er å optimalisere balansen mellom risiko og avkastning.

Ved strategisk allokering av eiendeler fokuseres det på å holde risikoen relativt konstant ved å ha en noenlunde fast forhold mellom andelen av aksjer og obligasjoner i porteføljen.

Ved taktisk allokering av eiendeler justeres hver aktivklasses andel av den samlede porteføljen kontinuerlig, basert på forventingene til markedsverdien. Markedstiming er den avgjørende avkastningsdriveren for taktisk allokering.

Etiske investeringer

ESG-kriteriene (Environmental, Social and Governance) består av miljømessige, sosiale og ledelses-relaterte kriterier. Dette er standarder som ansvarlige investorer bruker for å vurdere potensielle investeringer. ESG kan si noe om hvor bærekraftig en investering er og hvor stor etisk påvirkning den har.

Global Compact er FNs ti generelle prinsipper for bedriftens innsats med samfunnsansvar. Bedrifter kan tilslutte seg prinsippene og på den måten forplikte seg til å rapportere om hvordan deres forretningsaktiviteter lever opp til Global Compact.

Prinsippene i Global Compact er:

  • Bedriften bør støtte og respektere beskyttelsen av menneskerettighetene som er erklært internasjonalt.
  • Bedriften bør sikre at den ikke medvirker til krenkelse av menneskerettigheter.
  • Bedriften bør opprettholde foreningsfriheten og effektivt anerkjenne retten til kollektiv forhandling.
  • Bedriften bør støtte utryddelsen av alle former for tvangsarbeid.
  • Bedriften bør støtte effektiv avskaffelse av barnearbeid.
  • Bedriften bør avskaffe diskriminering i forbindelse med arbeids- og ansettelsesforhold.
  • Bedriften bør støtte forebyggende for miljømessige utfordringer.
  • Bedriften bør ta initiativ til å fremme større miljømessig ansvar.
  • Bedriften bør oppfordre til utvikling og spredning av miljøvennlige teknologier.
  • Bedriften bør motarbeide alle former for korrupsjon, herunder utpressing og bestikkelser.

Socially Responsible Investment (SRI) en investeringspolitikk som tar hensyn til sosialt og etisk ansvar. Det betyr typisk at man investerer i såkalte ansvarlige bedrifter – for eksempel bedrifter som fokuserer på sosial rettferdighet, fornybar energi eller bæredyktighet. Samtidig unngås investeringer i bedrifter som produserer eller selger produkter som alkohol, gambling og tobakk.

Kapitalforvaltere som støtter etiske og ansvarlige investeringer kan bruke FNs prinsipper for ansvarlige investeringer (UN PRI).

De seks hovedprinsippene lyder slikt:

  • Vi vil innlemme ESG-kriteriene i investeringsanalysen og beslutningsprosessen.
  • Vi vil være aktive investorer og praktisere ESG-kriteriene i vår investeringspolitikk.
  • Vi vil jobbe for å avdekke ESG-forhold i de bedriftene vi investerer i.
  • Vi vil jobbe for aksept og implementering av prinsippene innenfor finanssektoren.
  • Vi vil samarbeide, der det er mulig, for å forbedre vår effektivitet i forbindelse med implementering av prinsippene.
  • Vi vil rapportere om vår aktivitet og fremdrift i prosessen med å implementere prinsippene.
Generelt

Et basispunkt tilsvarer til en hundredels (1/100) prosentpoeng. Enheten brukes ofte til å angi forskjell i rentesatser. Forskjellen mellom 1,5% og 2% er for eksempel 50 basispunkter.

Et bear-marked er et marked med fallende kurser, hvor man forventer ytterligere fall.

 

En benchmark er et sammenligningsgrunnlag for å vurdere avkastning. For eksempel kan en askje benchmarkes med en indeks eller med aksjer fra andre bedrifter i samme bransje.

Et børsnotert papir er et papir som er registrert på en eller flere børser. De fleste papirer er kun notert på en børs.

Et bull-marked er et marked med økende kurser, hvor man forventer at ytterligere økning.

En metode for å vise og bruke data på tvers av forskjellige databaser. Business Intelligence består typisk av tre faser:

1) Innsamling av data på tvers av forskjellige datakilder
2) Behandling, utvelgelse, gruppering og statistikk av data
3) Presentasjon og rapportering av data

Når det investeres et større beløp enn det som er innskudd. Hvis det er innskudd 100 millioner og det investeres for 500 millioner, er det snakk om en gearing på 5.

Et ikke-børsnotert papir er et papir som ikke er registrert på en børs. Prisen fastsettes typisk hos pengeinstituttet som har tilbudt papirer og risikoen er ofte høy. Et ikke-børsnotert papir kalles også en OTC (over the counter).

At et verdipapir er illikvid betyr at det er vanskelig å omsette. Det er ofte større spredning på illikvide papirer enn det er på likvide. Dette skyldes at ved illikvide verdipapirer er det en større forskjell på prisen som selgeren ønsker og prisen som kjøperen tilbyr.

Børsnoterte papirer har en entydig ISIN-kode (I Danmark ofte kalt for fondskode). Det er en 13-siffret kode som starter med landets unike bokstaver, for eksempel NOXXXX for Norge. Ikke-børsnoterte papirer forsynes typisk med en ISIN-kode av de enkelte pengeinstituttene.

At et verdipapir er likvid betyr at det er enkelt omsettelig. Omvendt med illikvide.

Når verdien av en posisjon beregnes etter dato, beregnes den til merke/markedsverdi. Her brukes valutakursen for den aktuelle datoen. Dersom det er snakk om en obligasjon, blir også avventede renter på obligasjonen inkludert.

Finansielle virksomheter som etablerer banklignende forretninger, uten formelt å være banker. De er underlagt en mindre grad av reguleringer, sammenlignet med tradisjonelle banker. For eksempel hedgefonds, pengemarkedsfond og uavhengige aksjemeglere.

Fond

En detaljfond er en investeringsfond med private investorer som den primære målgruppe.

En engrosfond er en investeringsfond hvor kundene er institusjonelle (store) investorer.

En hedgefond investerer med mer frihet enn alminnelige investeringsforeninger. Hedgefond kan blant annet bruke gearing, shorting og komplekse derivater.

Investeringsforeninger

Aktiv styring betyr at man forsøker å få en avkastning som er bedre enn markedsavkastningen.

En Exchange Traded Fund (ETF) er en børsnotert fond. Som investor blir du en del av en stor pulje av investorer. Du får tilgang til mange verdipapirer og oppnår ofte en lavere risiko, enn det om du hadde selv investert i de enkelte aksjene og obligasjonene. En ETF er en passiv fond som bringer sine kostnader ned til et minimum ved å følge en indeks.

En investeringsforening er en forening av investorer. Som medlem deler du utgifter og avkastning med de øvrige medlemmene, basert på ditt investerte beløp. Investeringsforeninger finnes i flere varianter, med porteføljer i aksjer, obligasjoner osv.

Meglerprovisjon er et gebyr som investeringsforeningene betaler til banker. Det kan sees på som betaling for at bankrådgiverne anbefaler investeringsforeningens produkter til kundene.

Passiv styring betyr at man forsøker å få en avkastning som tilsvarer markedsavkastningen, minus kostnader.

Total Cost of Ownership (TCO) estimerer alle kostnader forbundet med en eiendel. Det er et finansielt anslag som kan benyttes for å finne ut de direkte og indirekte kostnadene.

UCITS står for «Undertakings for Collective Investment in Transferable Securities» og henviser til felles EU-reglementet for investeringsforeninger og ETFer. Disse stiller krav til spredning, risikostyring og eksponeringer i fondenes investeringer. Formålet er blant annet å øke investorenes beskyttelse.

Derivater

Et derivat er et finansielt instrument som er konstruert basert på et underliggende produkt. Derivat kan brukes av investorer for å beskytte dem mot risiko. Derivatavtalen er ofte bygget opp rundt en fremtidig ytelse, og derivater kan bygges opp rundt flere eiendeler – blant annet aksjer, obligasjoner eller valuta. Eksempler på derivater er futures og call/put-opsjoner.

En forward er en ikke-standardisert terminkontrakt. I motsetning til futures, er forwards en privat avtale mellom partene og er derfor ikke notert på en børs.

En future er en standardisert terminkontrakt som er notert på en børs med unik ISIN-kode. Futures er ofte brukt i forbindelse med aksje-, obligasjons- og råvarehandel.

En finansiell kontrakt som kan kjøpes for finansielle instrumenter. Det finnes to typer av opsjoner:

Call-opsjoner – gir en rett, men ikke plikt til å kjøpe et verdipapir på en avtalt tidspunkt til en fastsatt pris.

Put-opsjoner – gir en rett, men ikke plikt til å selge et verdipapir på en avtalt tidspunkt til en fastsatt pris.

For å ha denne retten betales det en opsjonspremie til den forpliktende parten.

En terminkontrakt er en ikke-børsnotert «future-kontrakt» mellom to parter, hvor det avtales om at det kjøpes/selges et verdipapir til en fast avtalt kurs på en fast avtalt dato.

Det er mulig å handle aksjer, obligasjoner, hedgefond og strukturerte aksjer på terminkontrakt. Den største andelen av terminkontrakter inngås dog på valutamarkedet.

En terminkontrakt for valuta er en avtale om kjøp eller salg av et beløp i valuta til en fastsatt kurs til avtalt tidspunkt. Valutaterminkontrakter kan brukes til å minimere risikoen ved handel i fremmed valuta eller som en investering.

Konti

En avkastningskonto er en konto som er dedikert til et depot.

Hvis en kunde har tatt opp et lån for å kjøpe verdipapirer, trekkes beløpet over en investeringskreditt med en flytende rente.

Konti er ordningen for at man skal kunne sette inn og ha penger i en finansvirksomhet.

En løpende konto er kundens daglige konto i en pengevirksomhet og kalles også driftskonto. Kontoen brukes typisk til de daglige posteringene for kunden.

En lukket krets er en betegnelse for en ordning hvor det er en eller flere kontoer for et depot som er dedikert til forvaltningsavtalen. Det kan f.eks. være konto i forskjellige valuta.

Hvis det handles med børsnoterte derivater, opprettes det typisk en marginkonto. Her flyttes et sikkerhetsbeløp mellom kundens løpende og marginkonto. Beløpet disponeres av pengevirksomheten ovenfor børsen hvor papiret handler, som en sikkerhet for at den inngåtte kontrakten oppfylles.

Dersom en kunde inngår en kontrakt om plassering eller lån av penger, kalles dette for pengemarked. Innlån omtales ofte som avtaleinnskudd og utlån som avtalelån.

Obligasjoner

En CoCo-obligasjon (contingent convertible bond) er en kompleks og risikofylt variant av selskapsobligasjoner. CoCo-obligasjoner er betingende og konvertible obligasjoner som blir utstedt av finansinstitusjoner. CoCo-obligasjoner gir usteder mulighet til å konvertere gjeld til aksjer dersom utstederes soliditet blir utfordret. Formålet med utstedelsen av CoCo-obligasjoner er å kunne absorbere tap, hivs utsteder kommer i en økonomisk vanskelig situasjon.

CLO står for «Collateralized Loan Obligation». En CLO er en strukturert obligasjon, hvor den underliggende porteføljen består av en pulje med flere selskapslån og flytende rente.

Direkte lån er at private investorer låner penger direkte til selskaper, uten at en mellommann er involvert, som for eksempel en bank. Långiver er ofte velstående enkeltpersoner og låntaker er ofte små eller mellomstore bedrifter.

Den effektive renten er den faktiske årlige renten på en obligasjon. Den effektive renten vil være lavere eller høyere enn den nominelle renten, avhengig av om kursen er over eller under 100.

Hvis du investerer i obligasjoner med flytende rente, svinger obligasjonsrenten gjennom låneperioden. Du vil derfor motta rentebetalinger som varierer.

Dersom en selskapsobligasjon er kategorisert som High Yield, betyr det at selskapet har oppnådd en lav kredittvurdering hos et internasjonalt anerkjent kredittvurderingsbyrå. High Yield tilsvarer til en kategorisering som non-investment grade.

Høyrenteobligasjoner er obligasjoner som er utstedt av selskaper som betaler en høy rente for å få tilgang til likviditet.

Hvis en selskapsobligasjon er kategorisert som Investment Grade, betyr det at selskapet har oppnådd en høy kredittvurdering hos et internasjonalt anerkjent kredittvurderingsbyrå.

Hvis en obligasjon er konvertibel, betyr det at låntaker kan innløse før forfall til kurs 100.

En nominell rente er den renten som fremgår som pålydende på obligasjonen.

En obligasjon er et gjeldsbevis, hvor låntaker forplikter seg til å betale renter og avdrag til långiver av obligasjonen. Hvis du velger å kjøpe obligasjoner, låner du dermed ut penger som du har valgt å investere. Det kan enten være til et selskap, et realkredittinstitutt eller en stat, avhengig av om det er snakk om selskapsobligasjoner, realkredittobligasjoner eller statsobligasjoner.

Hvis du investerer i en obligasjon med fast rente, får du en fast rente gjennom hele låneperioden.

Den påløpte renten er renter som er «opptjent» på obligasjonen siden siste termindato. Ved en obligasjonshandel betaler kjøper den påløpte renta til selger, hvor kjøper til gjengjeld mottar rente for hele terminperioden ved neste rentebetaling.

Termindatoen er den datoen hvor rente utbetales og eventuelt uttak.

Utløp henviser til den datoen når obligasjonen avvikles (endelig uttrukket) eller når hele obligasjonens hovedstol blir betalt.

Uttak er en prosess hvor en obligasjon utløper, eller at låntaker innfrir obligasjonslånet sitt. På en del obligasjoner skjer det løpende uttak.

Valørdato er den datoen en handel skjer. Det vil si datoen hvor betalingen finner sted. Det skjer typisk tre børsdager etter avtaleinngåelse.

Varighet er et matematisk begrep for løpetiden på en obligasjon eller en portefølje av obligasjoner. Det er på samme måte et risikomål for obligasjoner, fordi varigheten måler kursfølsomheten ovenfor små renteendringer.

Kostnader

Årlige kostnader i prosent er en betegnelse for de samlede handels- og administrasjonskostnadene i investeringsforeningen, samt utslippstillegg og innløsningsfradrag.

Depotgebyr er et gebyr som investorer betaler for å ha sine verdipapirer stående i et depot. Depotgebyret kreves av banker eller aksjemeglerselskaper.

Indirekte handelskostnader er den typiske forskjellen på prisen mellom det beste budet og tilbudet i markedet. I moderne og effektive børsmarkeder er indirekte handelskostnader små.

Indirekte kostnader er kostnader som ikke fremgår direkte ved investering i investeringsforeninger. Disse kostnadene blir motregnet i investeringsforeningene og fremgår derfor ikke som en direkte kostnad for investoren.

Kontogebyr betales til et pengeinstitutt for å ha en konto hos dem.

Kurtasje er prisen for å gjennomføre en handel og dermed bankens gebyr for å gjennomføre en handel.

Management fee er en kostnad som går til forvalteren for å administrere porteføljen.

Den pengevektede avkastningen viser avkastningen på den gjennomsnittlige investerte kapitalen (markedsverdien) og resultatet er samtidig det samme som den interne renten (IRR). Den store forskjellen i forhold til den tidsvektede avkastningen er at pengevektet avkastning sammenslås over en gitt periode og deretter holdes den opp mot den gjennomsnittlige markedsverdien i perioden.

Performance fee er en betaling til en investeringsforvalter som har generert en positiv avkastning og dermed ekstra belønning til forvalteren. Det beregnes ofte som en prosentandel av investeringsresultatet.

Refusjon er oppgjort som alle positive tilbakeførsel i perioden. Det inkluderer refusjon av eventuelle indirekte kostnader som følge av beholdningen i investeringforeninger.

Spread er forskjellen mellom prisen som en kjøper tilbyr og prisen som selger etterspør. Spreads sees ofte ved handel med valuta, varer eller verdipapirer. Jo mindre likvid en eiendel er, jo større kostnader vil det være for spread.

Stempelavgift er en bestemt oppkrevningsform som brukes innenfor offentlige avgifter.

Den tidsvektede avkastningen (TWR) er overens med den gjeldende GIBS-standarden og tar hensyn til inn- og utbetalinger. Den tidsvektede avkastningen veier alle dager likt. Ved å beregne start- og sluttverdi for hver eneste dag er det mulig å beregne den daglige avkastningen. Disse avkastningene akkumuleres over perioden og gir den samlede avkastningen.

Total Expense Ratio (TER) anger de samlede handels- og administrasjonskostnadene i en investeringsforening. TER angis som en årlig prosentsats.

Tredjepartskostnader er kostnader som betales til tredjepart under en økonomisk transaksjon. Tredjeparten kan være et pengeinstitutt som krever et gebyr for å opptre som mellommann.

Utslippstillegg er et gebyr som investeringsforeninger tar ved utstedelse av nye investeringsbeviser. Tillegget dekker investeringsforeningens kostnader i forbindelse med utstedelse av nye investeringsbeviser. Innløsningsfradraget er motsatt gebyr, som investoren betaler for å få investeringsbeviser innfridd.

Sammen sikrer utslippstillegget og innløsningsfradraget at medlemmer som går inn og ut av en investeringsfond, selv betaler for kostnadene for det.

Private Equity

Kapitalfond består ofte av institusjonelle (store) investorer og investorer i form av velstående enkeltpersoner. Kapitalfond leter typisk etter etablerte bedrifter med en ikke-utnyttet potensiale. Dette, med utsikt i å kjøpe, effektivisere og til sist selge den med fortjeneste.

Private Equity kan defineres som investeringer i ikke-listede (private) selskaper. Det betyr at selskapene som det investeres i, ikke er notert på en offentlig børs.

Ventrefond skaffer penger fra investorer for deretter å investere dem i nye bedrifter med utsikt i å forsøke å realisere deres potensiale, slik at de kan selges med et overskudd som deretter betales til investorene.

Risiko 

Max draw-down er indikator på porteføljens risiko. Avkastning basert på maksimal draw-down er en nyansert måte å vurdere risikoen på. Maksimal draw-down måler fallet mellom høyeste topp og laveste bunn i en gitt periode som andel av verdien ved den høyeste toppen.

 

Risikoen for et finansielt tap som følge av at motparten under en handel misligholder sine betalingsforpliktelser.

Den risikojusterte avkastningen viser hvor stor avkastningen den enkelte portefølje har gitt når det har blitt justert for den påtatte risikoen. Typisk forventes det at investeringer hvor det har blitt tatt en høyere risiko, også gir høyere avkastning for å kompensere investoren. Derfor kan du bruke den risikojusterte avkastningen til å vurdere om du blir tilstrekkelig kompensert for den risikoen du har påtatt deg. Rent regneteknisk tilsvarer den risikojusterte avkastningen til en Sharpe Ratio med en risikofri rente på null.

Risikospredning er fordelingen av den investerte summen på tvers av aktivklasser, bransjer, geografiske områder, kapitalforvaltere osv. Formålet er å minske risikoen gjennom mindre avhengighet av utviklingen i enkelte verdipapirer.

Sharpe ratio er et mål for den gjennomsnittlige risikojusterte meravkastningen. Målet benytter for å gi investorer en forståelse for investeringens avkastning, sammenlignet med dens risiko. Sharpe ratio tar eiendelens gjennomsnittlige avkastning og trekker ifra en risikofri rente, som deretter divideres med standardavviket på eiendelens avkastning. Standardavviket er altså et begrep for eiendelens totale risiko og angir hvor store svingninger det er i avkastningen. Jo større verdi for sharpe ration, jo mer attraktiv er den risikojusterte meravkastningen.

Sortino ratio er et mål for den risikojusterte meravkastningen og et alternativ til Sharpe Ratio. Sortino ratio tar eiendelens avkastning og trekker ifra en risikofri rente. Deretter divideres dette med eiendelens standardavvik på den negative avkastningen (også kalt Downside Devitation). Målet forsøker å løse problemet med å bruke den totale risikoen (standardavvik) ved beregning av sharpe ratio når positive svingninger er fordelaktig for investoren og derfor ikke bør straffes.

Spredningsgevinst angir forskjellen mellom Value at Risk (VaR) for den samlede porteføljen og summen av VaR for de enkelte porteføljene. Spredningsgevinsten viser hvor mye den samlede risikoen reduseres ved den aktuelle sammensettingen av porteføljen.

Standardavvik er den mest brukte måleenheten for risiko. Målenheten viser hvor mye din portefølje har beveget seg opp eller ned i forhold til den gjennomsnittlige avkastningen i perioden. En høy standardavvik betyr store svingninger fra gjennomsnittsavkastningen. Det gir større usikkerhet rundt porteføljens fremtidig verdi og dermed større risiko. Omvendt betyr en lav standardavvik at porteføljens verdi har utviklet seg mer stabilt og indikerer derfor mindre risiko.

Value-at-Risk (VaR) angir med 95% sannsynlighet beløpet som du maksimalt kan tape over de følgende tre månedene. Det er viktig å bemerke at det ikke er garanti for et maksimalt tap, men derimot en indikator, som du kan bruke for vurdere din risiko.

Valutakursrisiko er risikoen for at den utenlandske valutaen faller i verdi i forhold til den innenlandske valutaen. Ved investering i utenlandske verdipapirer er denne risikoen tilstede fordi investeringen foretas med utenlandsk valuta.

OSLO
Karenslyst Allé 49-53, 3. etasje
NO-0279 Oslo

AARHUS
Åboulevarden 21 
DK-8000 Aarhus C

KØBENHAVN
Svanemøllevej 16
DK-2100 København Ø

HEMONTO LAB
Ny banegårdsgade 55
DK-8000 Aarhus C

OSLO
Karenslyst Allé 49-53, 3. etasje
NO-0279 Oslo

AARHUS
Åboulevarden 21 
DK-8000 Aarhus C

KØBENHAVN
Svanemøllevej 16
DK-2100 København Ø

HEMONTO LAB
Ny banegårdsgade 55
DK-8000 Aarhus C